Definisjon
Fantasy, eller fantastisk litteratur, er en litterær sjanger som bruker magi eller andre overnaturlige fenomener som en naturlig del av handlingen. Mange fantasyfortellinger er lagt til oppdiktede verdener, hvor magi og magiske skapninger er vanlig. Mange fantasyfortellinger foregår i et miljø som kan minne om middelalderen, og middelalderlegender og keltisk mytologi er ofte viktige inspirasjonskilder.
Fantasy skiller seg fra science fiction og horrorlitteratur gjennom at den styrer unna teknologiske og makabre elementer. Det er allikevel mye overlapp mellom disse sjangrene, og de er alle en del av paraplysjangeren spekulativ fiksjon.
Bilde av b316728 lisensiert under CC by 2.0
Sjangerens appellfaktorer
Fantasysjangeren har hatt en voldsom økning i popularitet de siste årene. Det kommer stadig nye undersjangre og variasjoner over gamle temaer, samtidig som at klassikerne holder seg varme. Hva er det som trekker leserne til den fantastiske litteraturen? De forskjellige leserne vil gi forskjellige svar, for dette er en sjanger med bred og variert appell. For noen så er det spenningen: kampen mellom det gode og det onde. For andre så er det fascinasjonen over å kunne møte på enhjørninger, alver eller dyktige trollmenn. Men felles for de fleste leserne, så ligger mye av appellen og lesergleden i å kunne gi fantasien frie tøyler, og tre inn i et annet univers med alt det rommer av magi og overnaturlige vesener og fenomener. I et glimt får man se en annen verden, en verden hvor alt er mulig.
Barn elsker å bli tatt med til fantastiske verdener, men fantasysjangeren er på ingen måte forbeholdt de yngste leserne. Hverken alder, bakgrunn, kjønn eller yrke virker å spille inn på hvem som leser fantastisk litteratur. Kanskje kan man til og med si at sjangeren vokser med deg? Det gjør den i alle fall i noen tilfeller, som hos J.K.Rowlings Harry Potter, hvor vi følger Harry fra hans første skoleår til hans endelige kamp mot fyrst Voldemort i bok syv. Ikke bare har Harry og vennene hans vokst underveis, men også tykkelsen på bøkene og den språklige kompleksiteten.
Fantasy Forest» av RL Fantasy lisensiert under CC By 2.0
En ting er i alle fall sikker: for mange lesere er det en viktig appellfaktor at bøkene bygger verdener, som øker i omfang og detaljer for hver bok. Slik kan man være med å utforske de fantastiske omgivelsene i stadig større grad, om det skulle være seg å seile fra King´s Landing til Slaver´s Bay eller å forlate den trygge hobbit-tilværelsen i Shire for å begi seg ut på den lange og farefylte vandringen til Mordor.
En siste, viktig appellfaktor ved sjangeren vi heller ikke må glemme, er at mange oppsøker den fordi de vet at de vil bli møtt av god og fantasirik underholdning. Fantasy er allikevel ikke en sjanger som bør avskrives som lettbeint underholdning – på sitt beste har sjangeren sterke litterære kvaliteter, og evner å utsi noe om den verdenen vi selv lever i, og hva det dypest sett vil si å være menneske.
Sjangerens historie
Denne historiske introduksjonen baserer seg på et foredrag om fantasysjangeren, holdt av Melina Edvardsen ved fylkeshuset i Skien 07.05.2015.
Mange sjangerhistorikere vil si at fantasyens begynnelse kan spores helt tilbake til det babylonske eposet Gilgamesj som ble nedskrevet rundt år 2000 f.Kr. Her allierer kongen Gilgamesj seg med en villmann kalt Enkidu for å bekjempe monstre og søke evig liv. Det finnes fantastiske elementer i flere klassiske epos, og blant annet Homers «Iliaden» og «Odysseen» fra ca 750 f.Kr blir ansett som viktige inspirasjonskilder for dagens fantasyhistorier.
Melina Edvardsen Foto: Lesersørvis
Utover middelalderen dukker ridderromanene opp. Dette er historier som henter inspirasjon fra gamle legender og myter, og legger til en god dose fantasi. Den mest kjente av dem alle er legenden om kong Arthur, som har blitt fortalt og gjenfortalt en rekke ganger opp i gjennom tiden. Historien baserer seg på walisiske legender, og i den mest kjente utgaven Le Morte D’ Arthus, skrevet av Sir Thomas Malory rundt 1470, finner vi ridderne rundt det runde bord, sverdet i steinen og den hellige gral.
Gjennom opplysningstiden var det realistiske fremstillinger av verden som gjaldt, og vi må derfor spole frem til 1800-tallet før nye ting begynner å skje. På denne tiden dukker H.C. Andersen opp, og vi får noen av de vakreste eventyrene som fremdeles blir lest den dag i dag. Barns fantasi og lek stod i sentrum for de mange fantastiske historiene som dukket opp i siste halvdel av 1800-tallet. En av de mest kjente historiene er Alice i Eventyrland, den kom i 1865 og er skrevet av Lewi Carroll. Alice befinner seg her i en bisarr drømmeverden drevet av innfall og surrealistiske karakterer. Carrolls bok leses den dag i dag, og har vært en viktig inspirasjonskilde for utallige forfattere siden.
Photo av Karen Hurd lisensiert under CC By 2.0
En annen kjent historie som dukket opp på denne tiden er The Princess and the Goblin av skotten George MacDonald fra 1872. Dette er i likhet med Carrolls beretning også en fantasyhistorie for barn. Vi møter en ensom prinsesse i et navnløst land, et slott, magi og onde goblinger og ikke minst en helt. Her er med andre ord mange av de elementene som vi kjenner igjen fra dagens fantasyhistorier representert.
På slutten av 1800 tallet kom det horrorhistorier som Dracula og Frankenstein på markedet, og fantasyen utvidet sin målgruppe til også voksne lesere. Dikteren William Morris er i denne sammenheng svært viktig. Han var en stor beundrer av middelalderen, og skrev fantastiske beretninger om en fremmed verden inspirert av de mange ridderromanene og legendene. Morris ble gjennom sitt verk The Well at the World´s End (1896) den første til å ta med leseren inn i en annen og fullstendig oppdiktet verden – en fantasiverden! Morris regnes derfor som en viktig forgjenger for de mange fantasyforfatterne som skulle komme.
Bilde: Wiki Commons
Fantasyen nådde utover 1900-tallet et stadig bredere publikum. Pulpmagasinene hadde satt sin fot i det brede samfunnslag, og det fantes magasiner som var viet fullt og helt til fantasy. Forfattere som Robert Louse Stepensen, H.G Wells, Arthur Connan Doyle med flere, fikk nå dele fantastiske historier med store som små, fattig som rik.
Det finnes de sjangerhistorikere som vil hevde at alt vi nå har gjennomgått, helst bør ses som sjangerens eget ønske om å etablere en forhistorie. De mener at sjangerens egentlige tilblivelse er synonym med en piperøykende oxfordprofessor ved navn J.R.R Tolkien (1892-1973). Uansett hvor vi mener at sjangerens historie skal starte, så er nok alle enige om at Tolkien er den moderne fantasylitteraturens forbilde. Han skapte med Hobbiten og Ringenes herre et detaljert fiksjonsunivers, med tilhørende mytologi og egne språk. Bøkene innfører alle de elementene som kjennetegner den episke fantasysjangeren i dag.
Det er mange store navn som siden har gått i hans fotspor, og gitt oss uforglemmelige historier. Her må nevnes C.S Lewis barnebokserie om fantasilandet Narnia (1951-57), og Ursula K. Le Guins Earthsea bøker. Nærmere 1990-tallet ankom også Robert Jordans populære serie the Wheel of Time og George R.R. Martins En sang om is og ild (1996). I dag er fantasysjangeren blitt en uhyre populær sjanger som stadig finner nye lesere, og som forsetter å vokse og utvikle seg. En av hovedgrunnene til denne populariteten må tilskrives J.K. Rowling som ga verden den unge trollmannen Harry Potter, som både unge og gamle lesere har trykket til brystet siden. I tillegg ser vi at det stadig lages store film- og serieadapsjoner som er med på å opprettholde interessen for sjangeren, som nå virker å ha kommet for å bli – og fantastisk er det!
Videre lesing:
Morten Hansen (2005). Den lille forfatterboka, fantasy. Oslo: Biblioteksentralen.
Store norske leksikon: https://snl.no/fantasy
Patricia O’ Brien Mathews (2011). Fang-Tastic Fiction. Twenty-first Century Paranormal Reads. Chicago : American library association.
Orr, C. & Herald, D. (2013) Genreflecting. A guide to popular reading interests. Santa Barbara : Libraries Unlimited.