Hardkokt

I USA ble det omkring 1930 skapt en ny retning innenfor kriminallitteraturen. Den intellektuelle leken som preget de klassiske detektivfortellingene ble erstattet av hard realisme og samfunnskritiske undertoner. Disse fortellingene er mørkere og tøffere, og sjangeren blir kalt den hardkokte kriminalfortellingen eller bare “Noir”. Sjangeren presenterer leseren for rikdommens bakside og storbyens mange farer og fristelser, og avslører forbindelser mellom organisert kriminalitet og “big business”. De ofte litt eksentriske etterforskerne som vi kjenner fra detektivfortellingene, må vike for mer hardbarka typer. De er ofte fattige, desillusjonerte og dønn ærlige. De beveger seg utenfor den vanlige lov og rett, og gjør heller opp selv enn å la myndighetene ta over. Språket er røft og fallhøyden stor; ikke rent sjeldent går etterforskeren inn for å løse forbrytelsen med livet som innsats. Prototypen til dagens kriminaletterforskere blir med andre ord skapt.

Den hardkokte kriminallitteraturen har allerede lang fartstid og har holdt seg umåtelig populær. Hva er det ved denne sjangeren som ikke slutter å appellere til leseren? Et svar kan være etterforskeren. Dette er den ene som gidder å ta opp kampen mot korrupsjon og sammensvergelser. Det er den ensomme ulven, som ikke går av veien for skitten på gata. Han som drives mer av idealisme og en søken etter sannhet, enn det beskjedne honoraret han fikk utlevert. Dette er mannen i gata, som tross alle desillusjoner og kynisme, fremdeles tror på noe og er villig til å tre inn i samfunnets skyggesider for å få en oppklaring. Kombinert med råskap, gatespråk og vold, er dette en actionprega sjanger som leseren vil komme tilbake til, igjen og igjen.

Nøkkelforfattere 

Dashiell Hammett

Copyright fine art

Copyright fine art

 

Hvis det skulle utnevnes en gudfar for den hardkokte krimmen, så måtte det nok ha blitt Dashiell Hammet. Han arbeidet i åtte år som detektiv for det kjente Pinkerton-byrået, og brukte mye av sin erfaring herfra i forfatterskapet. Han begynte først å skrive noveller for the Black Mask, som var et berømt pulp magasin på 1920 tallet i New York. Novellene byr på alle de klassiske elementene som vi idag forbinder med den hardkokte krimmen. Hammet er kanskje mest kjent for å ha skrevet The Maltese Falcon (1929), som også kom til å bli et av det 20 århundres filmhøydepunkt. Her blir privatdetektiven Sam Spade viklet inn i en farlig underverden på søken etter partnerens morder. De fleste av bøkene hans er oversatt til norsk.

Raymond Chandler

standard_chandler_raymond

Bildet er hentet fra SNL

 

Hammet er kanskje gudfaren, men Chandler er den som tok denne sjangeren til et nytt, litterært nivå. I liket med Hammet begynte han å skrive kriminalnoveller for populære magasiner. I disse novellene utviklet han en privatdetektivskikkelse, som kom til å hete Philip Marlowe. Chandler, som også skrev filmmanus for Hollywood, fanger Marlows kamp mot korrupsjon og hensynsløshet i 1930 og 1940 årens pulserende Los Angeles. I Philip Marlowe har Chandler klart å skape en kompleks karakter. Han har sine egne elementære etiske prinsipper, og er en hardhaus med samvittighet. Lesere kan med hell starte med The Big Sleep (1939), hvor Marlowe blir hyret for å etterforske utpresning men vikler seg inn i et nett av svik og løgner.

 

Sara Paretsky

Copyright Aschehoug forlag

Copyright Aschehoug forlag

 

Paretsky skriver i den hardkokte tradisjonen etter Hammett og Chandler, med den kvinnelige Chicago-detektiven V. I. Warshawski i spissen. Paretsky lanserer ikke bare en etterlengtet kvinnelig etterforsker, men også et kritisk blikk på samfunnsinstitusjoner og politiske forhold. Warshawski kom til å bli en av sjangerens mest populære privatdetektiver, og Paretsky skriver frem et forblåst Chicago gjennom sterke miljøskildringer. Vi møter Victoria Iphigenia (“Vic”) for første gang i Indemnity Only (1982). Her blir hun hyret som privatetterforsker av en bankansatt for å finne kjæresten til sønnen som er savnet. De fleste av bøkene er oversatt til norsk.

 

Sue Grafton

gs97TQBX_46_Sue Grafton

Copyright Tiden forlag

 

Sue Graftons hardkokte kriminalbøker har titler som følger alfabetet, og først ute er A is for Alibi (1982). Her blir vi introdusert for en av sjangerens store detektiver: Kinsey Millhone. Ikke bare skiller hun seg ut gjennom å være en kvinnelig detektiv i en betydelig mannsdominert sjanger, men Grafton innfører også et nytt element: Gjennom bøkene om Millhone blir vi gradvis kjent med fortiden hennes. Slik blir leserne kjent med hennes små hverdagslige nykker, som f.eks brødskivene med peanøttsmør og syltet agurk, men også kompliserte familiefohold, som gir Millhone nok av bagasje til å bli en kompleks og spennende romanfigur. De som begynner på Kinsey Millhone bøkene kommer trolig til å henge med hele veien til Z!

 

Gunnar Staalelsen

Gunnar Staalesen

Copyright Gyldendal forlag

 

Vår egen Gunnar Staalelsen står for en av de mest hardbarka detektivene av dem alle: Varg Veum. Den tidligere barnevernsarbeideren har lokaler på Strandkaien 2 i Bergen, og er både hardarbeidene og hard på flaska. Herfra driver han sitt privatdetektivbyrå, og er villig til å ta på seg de fleste saker så sant det ikke innebærer skilsmisser. Varg Veum bøkene har rukket å bli 18 i tallet, og Staalelsen har mottatt Rivertonprisen to ganger.

 

Stieg Larsson

Stieg Larsson, writer and journalist

Copyright Gyldendal forlag

 

Stieg Larsson tilhører også den hardkokte skolen. Millennium-serien er en internasjonal suksess. Bøkene til Larsson kombinerer et velkonstruert plot med en fortellerstil som holder på spenningen fra perm til perm. I tillegg skriver han frem hackeren Lisbeth Salander og journalisten Mikael Blomkvist, som i sin motsetningsfylte originalitet utgjør et uforglemmelig team gjennom triologien. Larsson har kommet til å bli svært innflytelsesrik for mange av dagens kriminalforfattere.

 


 

7.) Skei, Hans H. & Rottem, Øystein. (2014, 26. november). Gunnar Staalesen. I Store norske leksikon. Hentet 17. april 2015 fra https://snl.no/Gunnar_Staalesen.